hits

Autismemor

Jeg er alenemor til Felix som har fått diagnosen barne autisme - tidligere kalt Infantil autisme Bloggen handler om hvordan det er å leve med en diagnose.

I fjor var jeg utslitt og sykemeldt...

  • Publisert: 29.09.2017, 16:11
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Jeg hadde presset meg selv langt over grensen i mange år, det var som jeg løp et maraton med brukken fot, og jeg visste ikke når det ville ta slutt..

    I fjor tok det slutt, og da hadde jeg presset meg selv så hardt at jeg falt helt sammen - jeg måtte krype til korset og sykemelde meg..

    Noe av det verste var at jeg slet med hukommelsen, jeg hadde store problemer med å huske enkle ting..

    Jeg hadde fylt hodet mitt med mye de siste årene..mye skit rett og slett, og nå var "begeret fullt" som vi sier...

    Jeg spurte en psykolog om jeg ville bli kvitt problemet med hukommelsen, for det var så utrolig kjipt å ikke huske...

    Jeg fikk et vagt "kanskje... av psykologen -Jeg hadde håpet mer på  "DET ER MULIG! Det er liksom slike svar jeg søker .. At det finnes en mulighet.

    Jeg forsatte å trene mens jeg var sykemeldt, på et annet trening senter enn der jeg var ansatt-  orket l ikke å møte alle de jeg pleide å møte mens jeg var "syk" Og ikke minst fordi det var vanskelig når jeg var så glemsk...

    Jeg hadde tenkt litt på Yoga, av den grunn at jeg hadde ganske dårlig mobilitet, og jeg ville gjøre det bedre i knebøy.( Jeg liker å trene vekter)

    Helt tilfeldig datt jeg innom treningsenteret og spurte treningskoordinatoren på senteret om denne timen var vanskelig, hun mente dette styrte jeg selv,men og anbefalte meg å prøve, det ville oppleves som en innvendig "Detox" :-) Gjett om jeg trengte det! Det var en skjønn intruktør, timen var god-jeg jobbet mye med pusten.. Men i januar kom det en ny instruktør, Sandra- Hun hadde tidligere vært min kollega.

    Fra januar merket jeg stor bedring, Sandra er en fantastisk Yoga instruktør, Hun jobber mye med pusten,men også veldig mye med balansen og styrke og smidighet- Og hun presser oss!!

    Jeg kjente gradvis bedring  med hukommelsen , konsentrasjonen ble bedre.. humøret ble bedre , gleden kom tilbake..

    Dette gjorde meg nysgjerrig..jeg har tidligere prøvd ut meditasjon..mye! Men jeg klarte aldri helt å finne den indre freden som jeg søkte etter eller jobbet for..Det ble liksom ikke helt "inner peace" Så jeg lettet etter sider på nettet der det sto om Yoga - Jeg fant en forklaring på at balanse trening(som er en del av yoga timen) går på "lillehjernen" slik at det er samme plass vi trener konsentrasjon(klønete fortalt) 

    Jeg har i dag tilbake min hukommelse...YES!!! Jeg fikk i  topp karakter på Bachelor oppgaven i juni i år sammen med den fantastiske gruppen min:-)   Konsentrasjonen som jeg alltid har slitt med er blitt mye bedre:-)

    Jeg utfører knebøy(grunnen til jeg begynte) utmerket ifølge en veldig dyktig Pt... Og resten av vekt/styrke treningen er også blitt også bedre siden jeg puster bedre, balansen er bedre  og jeg har bedre mobilitet...Jeg som alltid har vært litt stiv i kroppen begynner å mykne opp..

    Lisbeth som er koordinator på Sissels trening og trivsel, hadde helt rett- "Det er en indre Detox, men det er også mye mye mer...

    Yoga har vært min beste investering det siste året- Jeg hadde aldri trodd det skulle være så bra/eller gjøre så godt:-) Jeg anbefaler alle å prøve..Det var en god hjelp til å finne "inner peace" god hjelp til bedre mobilitet,bedre hukommelse,og mer livsglede....

     

     

    Tusen takk dyktige Sandra  - Namaste-

     

     

    Jeg liker livet mitt nå

  • Publisert: 26.09.2017, 17:46
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Jeg føler etter noen krevende år at jeg er virkelig på riktig spor - Planer begynner å ta form...

    jeg føler at jeg har tatt beslutninger som er bærekraftige:-)

    Selv om det er mye jobb foran meg,så er det jobb som er morsom og utviklende- 

    Jeg har brukt tid på å spørre meg selv "Hva vil du? Og det er nesten litt magisk, for jeg  tørr å innrømme for meg selv hva jeg vil , og når jeg tar en beslutning- så er det som om tingene jeg trenger bare dukker opp....

    De viktigste tingene jeg har gjort for meg selv er å stole på meg selv, lytte til meg selv- Og si "Dette klarer du!!

    Å skamme seg..

  • Publisert: 24.09.2017, 10:31
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Jeg snakker mye med mennesker, og siden jeg selv er åpen... så åpner andre mennesker seg for meg ofte.

    Et tema som jeg har tenkt mye på i det siste, og jeg har lest litt om det også er at vi mennesker bruker mye tid på at vi skammer oss!

    Noen skammer seg for noe det har blitt utsatt for..Vold i forskjellige former,voldtekt , at de bli utnyttet

    Andre skammer seg for noe de har gjort, eller  for at familien deres ikke er slik som de presenterer utad, noen føler skam eller mindreverd for at de ikke er god nok, flink nok, for at de er syk..sykemeldt.

    Jeg har også følt på skammen.. det er fælt!Jeg har følt mye skam , og det føles som det spiser deg opp..

    Jeg har skammet meg fordi jeg ble utsatt for vold i nære relasjoner.

    Før jeg fikk Felix skammet jeg meg over å fortelle andre mennesker at jeg  var sykemeldt,

    Jeg skammet meg over at AS jeg drev og eide gikk konkurs...Jeg brukte mange år på å skamme meg for det.

    Jeg har  skammet jeg meg over at jeg i starten av tenårene hadde  anoreksi. 

     Når jeg var liten skammet  jeg meg over at jeg var  dårlig i idrett....skikkelig dårlig.

     Jeg har skammet meg over at jeg ikke følte jeg passet inn noen steder, eller klarte å fullføre noen ting, jeg prøvde meg på fotball,håndball,basket, speideren,svømming..(og sikkert flere aktiviteter ).jeg holdt ikke ut noen ting (før jeg begynte på et treningstudio som 16 åring)

    Jeg skammet meg over at jeg alltid hadde masse uro inni meg slik at jeg hadde problemer med konsentrasjon på skolen -noe som førte til at læreren min på ungdomskolen mente at jeg ikke egnet meg for høyere studier..(og jeg trodde på det)

     

    Jeg har følt på mye skam...jeg så en bra serie på HBO (Big little lies) med Nicole Kidman, Hun har blitt utsatt for vold i nær relasjon- Og forteller om hvorfor vi holder fasaden, "For det verste er hvordan andre ser på deg /oppfatter deg når de finner ut hvordan du egentlig er eller har det, At bak masken vår så er vi egentlig redd,lei oss,eller sårbar- at vi ikke takler livet så bra som det ser ut som.

    Jeg følte det også slik, jeg var redd andre skulle oppfatte meg som resursvak, mens jeg nå tenker at  når vi tør å vise vår sårbarhet eller utilstrekkelighet så er vi sterke!Da er vi virkelig sterke!

    Min grunn til at jeg deler dette er at jeg opplever  ofte at så mange flotte mennesker jeg møter, skammer seg over ting de ikke trenger å skamme seg for- For at de er mennesker! 

    Og det er forferdelig at vi i 2017 skal skyve alt under teppet, at vi skal være redd for at vi ikke er god nok, at vi må gå utenpå oss selv,  at vi skal være redd for hvordan andre oppfatter oss...

    Og en annen viktig grunn for min åpenhet  er..Jeg ønsker at min sønn skal være stolt av den han er selv om han er annerledes, selv om det er kanskje noen ting han ikke klarer - Han skal føle at han er bra nok som han er...Og at  jeg er superstolt av han!

     jeg  føler ikke lenger føler noe skam..Jeg føler meg bra nok som jeg er selv om jeg har  masse mangler -Og når jeg lærte å akseptere meg selv, så ble jeg mer aksepterende for andre også....

    Jeg tenker faktisk at hva andre tenker om meg,har jeg virkelig ingenting med!

     

    Liker du høsten?

  • Publisert: 23.09.2017, 19:05
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Dette er første høsten jeg kan huske at jeg virkelig gleder meg over at bladene faller av trærne, det blir mørkere og kjøligere...

    Jeg er vel et typisk vår menneske- da våkner jeg opp fra dvalen, har mindre behov for søvn og får mye energi:-) Det er herlig:-)

    Men nå gleder jeg meg faktisk til å sove litt tyngre:-) Lese på pensum, se serier , ha middagsbesøk - litt mer innekos...

    Både Felix og jeg er veldig slik anlagt at vi blir  veldig energisk om våren og litt mer "seig" når mørket kommer, så det blir nok litt vanskeligere å få han ut om morgenen nå fremover - men han er heldig med at han blir hentet av Taxi.

    I dag, siste innspurt i Bergen med Sykkel VM (ikke at jeg følger med) så har vi fått sol.Felix var med støttekontakten sin, slik at  fikk jeg meg en styrke treningsøkt og en tur i skogen...Herlig! Nå er det pizzakos- en hvit pizza med creme fresh,pesto,blåmuggost , fetaost,mozzerella, og seranoskinke og en pizza med kjøttsaus.

    Felix spiser selvsagt ingen av de, men siden jeg har invitert venner på besøk så blir jeg nok kvitt de;-)

     

     

     

    Barn, jobb og studie...

  • Publisert: 23.09.2017, 08:26
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  •  

     

    De fleste av oss har hektiske hverdager - det handler om logistikk og koordinering...(Jeg kjenner få mennesker som ikke har det hektisk)

    Når man alene med barn enten de har nedsatt funksjonsevne eller vanlig funksjonsevne så vi vel alle følelsen av at vi mangler noen hender av og til(eller ofte)

    Jeg føler meg veldig heldig og takknemlig for at jeg har mennesker rundt meg som gjør det mulig for meg å kunne gå på jobb, og kunne studere (og trene)-

    Foreldrene mine er super! De stiller opp som barnepassere, og ikke minst er de god på å samarbeide om å passe(siden de ikke bor sammen)

    Jeg er utrolig heldig som har de rundt meg -som stiller opp for oss,og er der som "de ekstra hendene"

    Jeg har en venninne som mener jeg bør bedre på ta i mot hjelp, men jeg er faktisk flink til å ta i mot;-)

    Og det å erkjenne ,og ta i mot hjelp er en treningssak - og det kan sitte langt inne hos mange- Og det gjorde det nok hos meg også før,men nå tenker tenker jeg ikke på det som et nederlag.

     

    Denne høsten blir hektisk for oss - Jeg sitter nå å planlegger-jobb og skole- Det blir hektisk,men også spennende og gøy!

    Jeg henter energi når jeg går på skole, jeg utvikler meg mentalt , møter mange  fantastiske inspirerende mennesker - og det får meg til å føle meg levende:-)

    En annen viktig nøkkel utenom å ta i mot hjelp er å vekk prioritere ting som ikke er viktig- Dvs at hjemmet mitt blir ikke noe instagram Hjem;-)

    Fremdeles er jeg ikke ferdig med å male kjøkkenet som jeg begynte på for to år siden(eller resten av huset) Jeg brukte  for eksempel

    4 mnd på å skru sammen 3 kommoder...Og det blir ikke prioritert uteliv,og venninne turer -Det sosiale tar jeg i Jobb,trening,og familiebesøk-men det er greit for meg-fordi jeg får gjøre noen av de tingene som gleder meg.

    Skal du si ja til noe,må du si nei til noe annet!

    .Det som er viktig for meg er å gjøre ting som gir meg energi og ting som gjør at jeg vokser som menneske...

    Med hjelp fra foreldrene mine som virkelig er fantastiske - og riktig prioritering å får jeg gjort de tingene som betyr noe for meg.Tusen takk dere to!!!

    Denne helgen har jeg frihelg-  Jeg får trent litt, gjort litt skolearbeid og resten blir bare kos med Felix:-)

    God helg:-)

     

     

    Takknemlighet

  • Publisert: 21.09.2017, 06:35
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Hver dag/kveld driver jeg med takknemlighets trening.

    Når Felix skal legge seg så har viet ritual der vi takker for de tingene vi er takknemlig for-

    For menneskene vi er glad i ,for at vi er frisk, for gode hendelser osv..

    For det er lett for oss alle å ta ting litt for gitt, for at vi lar negative hendelser ta mer fokus enn de gode hendelsene , for at vi lot den ene  personen som ikke ville oss vel få mer plass i hodet vårt enn de 10 gode menneskene vi møtte..

    Takknemlighets trening fyller hodet vårt med gode tanker, og når man har kvernet litt for mye på noe som ikke er bra i livet - så er det fint å skrive ned eller si høyt de tingene som er bra... 

    Dette har jeg gjort i mange år ,det gav meg styrke når jeg holdt på med de evigvarige rettsakene  der jeg faktisk ikke kunne kontrollere noe annet enn mine egne tanker og følelser...

    En av sveriges beste coacher Mia  Tornblom har skrevet flere bøker, en av dem "Selvfølelse nå" beskriver hvordan man skal gjøre det: skariv ned tre ting hver kveld du er takknemlig for ...

    Siden dette er effektiv vei til å få et godt perspektiv på livet og en hjelper på å bli oppmerksom på de gode tingene vi ofte tar forgitt har jeg også lest flere bøker innenfor positiv psykologi - en av de tingene som går igjen hos mennesker som er positive er at de er takknemlig- 

    Takk.

     

    Det funker:-)

    Autisme,ferie og utvikling

  • Publisert: 17.09.2017, 18:26
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • Vi er nettopp kommet hjem fra Ferie.(i går kveld)

    Felix og jeg har reist til syden 8 ganger siden 2014.

    Flere ganger alene,bare vi to- noen ganger hele slekten,venner  og denne gang var min gode vennine Hege med oss:-)

     

     Og dette er 7 gang vi har reist til Tyrkia, Kumkøy heter plassen og ligger utenfor Side.

    Hotellet er Side village- et akkurat passe stort,samtidig som det ikke er for lite(Felix liker at det er litt å utforske) Et hotell med fantastiske og inkluderende mennesker som jobber der-Som snakker bra engelsk,men også Norsk,Svensk,Dansk,Finsk osv- betryggende de gangende jeg har reist alene.

     

    Tyrkia -landet som mange er engstelig for å reise til, som jeg flere ganger må forsvare hvorfor jeg reiser- Vel først og fremst hvis vi ser oss ut i verden så er det vel kanskje ikke trygt å reise i det hele tatt- Og det er mange land i verden som har blitt rammet av terror- Folk stopper ikke å reise fordet..

     

    Grunnen til at dette er mitt favoritt land- er selvsagt flere grunner, men først og fremst fordi de er veldig flinke med barn- Og de er inkluderende og forståelsesfulle  ovenfor barn med spesielle behov-

    Hvordan? Felix blir behandlet som hvem som helst barn, han blir ikke stirret på, han blir tatt hensyn til- men de behandler han som han skulle vært som alle andre- Og jeg ser han blomstrer!  For hver tur ser jeg stor utvikling hos Felix -Og han vil ikke hjem igjen...han er like lei seg hver gang vi må dra hjem igjen.

     

    Vi lærer og utvikler oss begge to på Ferie..

    Jeg har også lært noe nytt: Nemlig at jeg kan be om assistanse, - noe som gjør de vanskeligst tingene for Felix lettere-

     

    (Siden vi fikk assistanse  gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen,gikk denne reisen mye lettere)

     

    Flyplass situasjonen er den vanskeligste for Felix -mye lyd ,trangt og mye køer - her ender det ofte i et "meltdown"

    Men denne gangen var jeg så heldig å ha min gode venninne Hege med på tur som sørget for at vi fikk hjelp,til innsjekking på Flesland og hjelp i sikkerhetskontrollen.  -Da vi kom til Antalya flyplass er det ofte utrolig krevende for Felix når vi skal vise Visum- Her sørget Hege også for at vi fikk assistanse:-)

    Da vi skulle dra sørget Hege for at vi fikk hjelp av en som jobbet på Flyplassen som sørget for at innsjekking,passkontroll og sikkerhetskontroll gikk som en lek- han bisto oss også helt inn på flyet:-)slik at denne gangen var det nesten ingen kø for Felix og det ble en mye gladere Felix(Tusen takk Hege)

    -Ellers er dette første året Felix har vært i "interaksjon" med andre barn-  rusjet på tur ut i bassenget sammen med andre barn, (både store og små) 

    -Dette er første året Felix har selv bedt om at vi skal spise frokost og lunsj i resturanten (vi har ellers tatt mat med på rommet)Så nå har vi altså vært veldig mye lik de andre familiene:-) 

    -Jeg har sittet å sett på Felix har vært opptatt med lek i vann sammen med andre barn og alene i bassenget( Jeg har faktisk sittet i ro;-)

    -Felix (og jeg) har for første gang kjørt litt større vannrusjebaner

    -Felix har spist ny mat( Det betyr at jeg ikke  fremover  trenger  å fylle kofferten med pålegg)

    -Denne gangen har ikke alle lekene til Felix havnet i bassenget(mer selvkontroll)

    -Felix har svømt masse uten armringer.

     

    Vi har hatt en fantastisk ferie - Felix var kjempelei seg for at vi skulle dra hjem, prøvde å sette kofferten på plass igjen når jeg pakket....

    Jeg er kjempeglad for at vi har et sånt fantastisk plass å dra til-Side Village:-)Thank you:-) Norwegian som vi reiste med var også utrolig servicevennlig-gav Felix en flaske kalt vann med en gang vi kom inn på flyet, og jeg er utrolig imponert over den profesjonelle ,servicevennlige og sikre flyplassen i Antalya-

     

    Sist og ikke minst så er jeg kjempe glad for å ha en så god venninne med på tur som Hege som ordner opp- og som har tilbrakt lange dager i bassenget med Felix:-)Tusen takk:-)

     

     

    Så er det en ny opplevelse for meg å se på Felix leke:-)

     

    Felix kastet armringene i år:-)

    Både Felix og jeg har utfordret oss med vannrusjebanene:-)Gøy!!

    Ny opplevelse med å spise med de andre gjestene, ny opplevelse med ny mat også:-)

     

    God boltreplass for Felix:-)

    Godt å ha med "tante" Hege som har vært masse i vannet med Felix:-)

    Felix er en kul reise"kompis" vi lærer mye nytt begge to:-)

    Langrunn og barnevennlig strand:-)

    Vi har masse gode minner å leve på når høsten kommer.....

    Å få et annerledes barn....

  • Publisert: 03.09.2017, 09:13
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • Livet blir ikke helt som planlagt...

    Og nesten alle foreldre lager en plan for livet,om hvordan livet skal bli, eller hva barna skal bli når de blir stor.

    Da Felix fikk diagnosen Barneautisme i september 2014,fikk jeg skryt av pedagoger og spesialister for at jeg håndterte og aksepterte det så bra. "Jeg svarte at jeg hadde liksom vendt meg til det under den tiden utredningen tok",ca 8 mnd.

    Men det var faktisk ikke helt sant... Joda jeg tok det fint, og jeg hadde forespeilet meg at det var der vi ville ende...eller lande- på  Barneautisme diagnosen.

    Men sannheten var at jeg stod i så mange andre vanskeligheter på den tiden, at en autisme diagnose på sønnen min spilte ingen rolle .....så lenge han hadde det bra,.. var lykkelig og var trygg.

    For året før var jeg redd for livet mitt, Felix sitt liv,  og jeg vurderte krisesenter.

     

    Da Felix fikk diagnosen, ventet jeg på å skulle gjøre noe av det vanskeligste jeg har gjort, den mest krevende oppgaven i mitt liv - Å være hovedvitne i rettsak mot min tidligere samboer-   Og jeg var fullt klar over at det å bli trodd,ikke var en selvfølge!

    Vel,hadde omstendighetene vært annerledes, kan det være jeg hadde vært mer lei og trist over  å få en livsvarig diagnose på barnet mitt-  

     Og det er  helt normalt! Det er lov å føle tristhet over å få en alvorlig diagnose på barnet sitt.

    Og det var derfor jeg begynte å blogge ,fordi jeg ville at de som får en diagnose på barnet sitt skal forstå at livet stopper ikke opp, det tar bare en annen vending- en vending som kan bli veldig bra og spennende.

     

    Og som med alt annet i livet så handler det meste om hvordan du tar det!

    Og noe av det mest grunnleggende er kanskje å lære seg å aksepterer ...at vi får et annerledes liv. Ikke et dårlig liv, men et annerledes liv!

    Et liv der vi må prøve oss frem, ta ting for det de er, og kun konkurrerer med oss selv.

    Det viktigste for meg er at Felix er lykkelig, aksepterer seg selv og er glad i seg selv- og da må jeg begynne med meg selv.Jeg må passe på at jeg selv er selvaksepterende, lykkelig og glad i meg selv...jeg tror det går i arv.

    Jeg vet at flere sliter med å aksepterer barnas utfordringer-Og det kan jeg godt forstå, da det kanskje føles for mange at vi lever i et konkurranse samfunn.

    Men for barna  er det viktig at vi aksepterer og anerkjenner de slik de er!  De er god nok akkurat som de er! Vi har alle forskjellige forutsetninger.

     

    Livet mitt ble veldig mye mer annerledes enn det jeg hadde sett for meg, og mye bedre enn det jeg hadde sett for meg:-)

    Selv om det er krevende, selv om det er fulltidsjobb å skrive søknader,gå på møter ,skrive klager.... faktisk mer jobb enn da jeg drev et AS...Så er jobben jeg gjør i det daglige med Felix veldig lærerikt og det er den mest verdiskapende og meningsfulle jobben jeg noen gang har gjort:-)

    Vi har andre forutsetninger, andre mål enn andre og fokuset er ikke på hvor fort vi beveger oss fremover,men at vi går fremover- Vi feirer alle baby steps!

     

    Å få et annerledes barn har lært meg å tenke annerledes, og det har lært meg å være mer tilstedeværende, og det har lært meg å gå ut av komfortsonen, jeg er blitt mindre selvhøytidelig, og mindre engstelig for nye ting

     -  Jeg ville ikke byttet med noen!