Autismemor

Jeg er alenemor til Felix som har fått diagnosen barne autisme - tidligere kalt Infantil autisme Bloggen handler om hvordan det er å leve med en diagnose.

Ut i naturen 💙

  • Publisert: 22.08.2016, 07:17
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Den beste tiden Felix og jeg har er når vi er ute i naturen💙 uansett vær.I går var vi heldige med været. Og gleden var stor når Felix kunne gå barbeint. Et lite øyeblikk snudde jeg ryggen til Felix,og da i en impulsiv handling hadde han kaster skoene ut i sjøen😱😂 -vel han gikk ut i sjøen og hentet de opp igjen😃 Nå er vi klar for ny uke med jobb og barnehage - Og vi liker hverdager godt begge to.

    Passer du inn i boksen?

  • Publisert: 21.08.2016, 08:43
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Hvem passer inn i boksen?

    Du vet den firkanten vi alle skal presses oppi..

     

    Vi skal være så utrolig lik,være opptatt av de samme tingene ...-hvis ikke, er vi "unormal" og "rar" 

     

    Hvis ikke barna klarer å sitte i ro på skolen (fordi de er barn og det er naturlig for barn å være aktiv) så blir man bekymret, og hvis de ikke liker organisert idrett som håndball, fotball (svømming) så er det i hvertfall urovekkende!!   ALARM!!

    Jeg trenger ikke  tenke så mye på det, for mitt barn har en diagnose som sier at  han aldri kommer til å passe inn i boksen, og han kommer ikke til å prøve  å passe inn heller.

     

    Men jeg hører ofte bekymrede foreldre,som får bekymringsmeldinger fra barnehage/skole fordi barnet ikke helt tilpasser seg.

     

    Og det er veldig bra at man er tidlig ute, for jo tidligere utfordringer blir tatt tak i jo fortere kan man løse det. Og ikke minst blir barnet møtt med forståelse.

     

    Men noen ting er jo helt  normalt med å være barn, f eks at de ikke er så god på å sitte stille.  - Barn er jo naturlig aktive,utforskende og nysgjerrige.

    At et barn har temperament er jo heller ikke unormalt. Det er vel like normalt å reagerer med sinne som med skuffelse eller tristhet? Skal vi helst være passive?

     

    Jeg følte aldri jeg passet inn i boksen jeg heller..

    Jeg trivdes litt for godt i mitt eget selskap, ble ofte oppslukt av bøker eller av å leke (alene)  Min mor måtte av og til "jage" meg ut for sosialisere meg med andre, jeg likte selvsagt det også .

    Men det var kanskje noe spesielt at jeg ville heller lese Sagaen om isfolket (67 bøker) 2 ganger enn å være ute blant andre i 14-15 års alderen.(ikke så veldig normalt) Det var vel ikke så normalt at jeg kunne Bjørn Eidsvåg sine tekster  utenatt heller..

    Jeg likte ikke organisert idrett( eller noe idrett) Interessen for trening fikk jeg når jeg var 14 år og kunne delta på en aerobic gruppe. Og når jeg var 16 år meldte jeg meg inn på et gym og siden har jeg vært innmeldt( på forskjellige) Nå er trening noe av det kjekkeste jeg gjør!

    Til tross for at jeg var noe "usosial" endte jeg opp med å velge noe av det mest sosiale yrke man kan velge - Frisør yrke.

     

    Det som som var så bra selv om jeg ikke helt passet inn i boksen - var at min mor ikke var så opptatt av at jeg skulle passe inn i boksen!

    Hun sa alltid at det viktigste var at jeg var lykkelig!! Hvis vi var lykkelig,og hadde folkeskikk-så var det bra! Vi trengte ikke bli noe spesielt,vi trengte ikke være trofeer!

    Jeg tror nemlig at jeg ville hatt vanskelig for å akseptere meg selv ,hvis mine foreldre var opptatt av at jeg skulle passe inn der jeg ikke følte jeg passet inn.

    Jeg er heller ikke så bekymret for om Felix ikke passer inn, jeg tenker det finnes et miljø for han også...

    .

    Jeg siterer Ole Ivars sin tekst "En for væra Som En er når En ikke vart som En sku"

     



     

     

     

     

    Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er

  • Publisert: 18.08.2016, 07:25
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • Jeg føler meg heldig som bor i Norge.

    Ja faktisk så tenker jeg ofte at når du er født i Norge så er du faktisk en lottomillionær .

    Spesielt etter sommeren når vi var i Tyrkia og jeg så levekårene deres.

    Jeg så tristheten i øynene til menneskene,grunnet nedgang i turismen.

    Det er jo det de lever av hele året.

    Jeg føler meg heldig som kan gi sønnen min et trygt og godt hjem.

    Jeg føler meg heldig for vi har en fantastisk barnehage som gjør alt de kan for at sønnen min skal ha en god hverdag og utvikle seg.

    Jeg føler meg heldig som har en jobb som jeg liker godt, og for at jeg har muligheten til å studere ved siden av jobb.

    - Og det er mange mange flere grunner til at jeg føler meg heldig - og takknemlig 💙

    Hvordan vi behandler andre mennesker

  • Publisert: 15.08.2016, 06:00
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer
  • Hvordan tror du mennesker med nedsatt funksjonsevne ønsker å bli møtt?

    Med medlidenhet?

    Nei, de (fleste) ønsker å bli møtt som de er "vanlige" funksjonsfriske mennesker.

    De ønsker ikke å bli snakket til eller vurdert som de er "noe spesiell".

    Jeg merker nå så tydelig på  Felix at atferden hans endrer seg etter hvordan mennesker ,møter han,snakker til han og vurderer han.

     

    Vi alle vet hvordan det er ikke sant? Hvis vi blir snakket til som  om vi har gjort noe galt, når vi ikke har gjort noe galt - Så er det nesten som vi oppfører oss som vi er skyldige!

    Behandler du noen som en idiot, kan det godt være de oppfører seg som en idiot også!

    Jeg merker veldig godt at når Felix blir behandlet/snakket til som han er et "vanlig" barn ,så oppfører han seg som han er mer vanlig også. -Blir han snakket til som han er Autist- så oppfører han seg mer Autistisk. Han blir liksom mer fjern og unngår øyekontakt .

    (unngår de granskende blikkende)

    Vi er i en utredning situasjon igjen. Jeg hadde nesten glemt hvordan det var....

    Jeg merker på Felix at han synes situasjonen er rar og kunstig - Han blir vurdert...

     

    Heldigvis vil det gå raskere denne gangen..har jeg blitt fortalt...

     



     

    Min selvoppfatning har endret seg

  • Publisert: 07.08.2016, 08:30
  • Kategori: Blogg
  • 6 kommentarer
  • Jeg begynner snart på mitt siste skoleår i  Bachelor of Management på handelshøyskolen Bi.             Siste innspurt!

    For noen år tilbake var dette noe jeg aldri hadde forestilt meg at jeg skulle klare.

    Å begynne på høyskole var noe helt uoppnåelig for meg ! - Jeg var (er) en håndtverker!

     

    Min selvoppfattning sa at jeg ikke hadde evner til å studere på Høyskole..

    Og starten var tung og krevende,  - da jeg begynte på Bi var jeg høygravid. 

     Og jeg satt meg meg skolebenken igjen 4 uker etter fødselen - hadde min første eksamen 7 uker etter fødselen.

    Jeg hadde to eksamener  - En strøk jeg på og en sto jeg på.  Typisk meg å være så urealistisk;-)

    Men det var også veldig givende - Jeg likte godt de forskjellige ledelses fagene og jeg trivdes godt på Bi:-)

    Årene med studie har for meg  vært en reise -  en reise der min selvoppfatning har endret seg (Jeg har fått muligheten til å møte mange interresante medstudenter, og forelesere.)

     En reise som har lært meg at det "skremmende" er nøkkelen til vekst -og jeg har lyst til å forsette å vokse .

    En fantastisk flott kunde så til meg forleden "Du må yte for å nyte! Jeg tror  også vi verdsetter nytelsen, når vi må yte!

     

     Gjennom alle personlighetstestene som jeg har tatt i forbindelse med de forskjellige ledelses  og psykologi fagene,  har jeg fått innsikt i både styrkene mine og svakheten mine.

    .Og det igjen har lært meg å verdsette styrkene mine, samt å  jobbe med svakhetene mine.

    Ledelses utdanningen har gitt meg verktøy til å utvikle meg selv, og min selvoppfatning - Men  det har også  vært nyttig for å lede, og forstå Felix.

     

    Målet med utdanningen var i starten en Bachelorgrad, men så skjedde det en endring.

    Etterhvert ble bachelorgraden   et "middel" og "målet" ble selvutvikling. Jeg følte ikke lenger at jeg trengte å skynde meg med å bli ferdig.

     

    Siden jeg er  mor og yrkesaktiv så har jeg  aldri at  nok tid til å studere, spesielt når man har et barn med  en alvorlig diagnose.

    Men for meg så har studiene vært  min "egenpleie"  Og jeg har lært meg å akseptere at jeg ikke (enda) har mulighet til å være toppstudent.

    Jeg har lært meg å være "god nok". 

    Og denne selvutviklings reisen har ført til at jeg har lyst å forsette å gjøre de tingene jeg ikke (tror jeg) kan. 

    For det er ikke farlig å gjøre ting som skremmer oss (så lenge det er oppbyggelig) men det er farlig la å frykten styre  oss.



     

     

     

    Et vanskelig barn

  • Publisert: 03.08.2016, 11:30
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Jeg har  blitt spurt om Felix er et vanskelig barn,og det kan jo se slikt ut for noen når han blir rasende:-) Felix har temperament.

    Men han er også  veldig glad, og jeg kjenner  ingen andre som ler så høyt som han . - Min mor og jeg er veldig enig om at han ligner storesøsteren min Veronika som døde for snart 26 år siden.Hun hadde et "vanvittig" temperament, og når hun var glad så lo hun så det ristet i veggene.

    Vel det å ha et veldig viljesterkt barn, som ikke bryr seg helt om hvor,når eller hvem som er til stedet når han smeller til i et raseriutbrudd. Det har vært utfordredne til tider, og det har krevd at jeg har måtte være veldig bestemt. Har jeg tatt en beslutning så blir det slik!

     

    Jeg ønsket meg et viljesterkt barn når jeg gikk gravid med Felix. Jeg ønsket faktisk meg et barn som tok plass, og jeg hadde ingen ønske om at jeg ville ha en gutt eller jente   -   Men jeg ønsket et barn som satt grenser for seg selv! Og det fikk jeg:-)

    For de sier at det er "lettere å temme 10 villhester, en å få en gamp til å trave".;-)

     

    Men når du har et viljesterkt barn må du tørre å være "sjefen"  Du må tørre å sette grenser og du må tåle at folk stirrer på deg når barnet ditt har bestemt seg for slå seg vrang på et upassende sted.(Og de tenker for et uoppdragent barn) 

    Og noe  som jeg ser på som viktig er at vi unngår å gå på "tå hev" for å unngå at barnet bli sint - Det er viktig å tørre å lede barnet! Ikke være ettergivende for å inngå ubehageligheter.

    Og ikke tå sånn på vei for om de blir sint!

    Det er følelser , og det er like naturlig å bli sint som å bli lei seg.

    Og når Felix (Og andre temperamentsfulle barn) ikke får styre andre med sinnet sitt, og får hjelp til å håndtere følelser så tror jeg at han vil klare å styre raseriet sitt når han modnes.

    Det er nesten som vi har litt problemer med temperament i Norge.Jeg har blitt spurt mange ganger når Felix kommer stormende inn rasende ibarnehagen,-"Hva skjedde i dag? ,Og jeg svarer at -"det har ikke skjedd noen ting som helst borsett fra at han ikke fikk kjøre buss istedet for å gå i barnehagen, eller han ikke fikk gå innom butikken på veien.

     

    Det er ikke alltid det er noen veldig spesiell grunn til et raseriutbrudd, der et annet barn ville bli litt "sur" så blir Felix rasende.Han har kanskje stått opp med feil fot slik vi andre gjør til tider:-)

    Etterhvert som språket til Felix er blitt bedre så har også temperamentet roet seg litt, dvs han blir ikke så ofte sint fordi vi forstår bedre hva han ønsker, og ikke ønsker.

    Jeg tenker ikke at Felix er et vanskelig barn,(selvfølgelig litt krevende) men et innholdsrikt barn- Han er mye.

    Og han liker at livet er litt intenst -som ekstremt høye bølger på stranden, når det er storm ute, og når biler kjører i store vanndammer slik Felix får alt vannet over seg:-)

    Jeg har skrevet det før, -Jeg visste hvem Felix var allerede dagen etter han var født. Han skrek så høyt i køen inn til barnelegen at alle slapp oss forbi:-) 



     

     

     

     

    hits