hits

Autismemor

Jeg er alenemor til Felix som har fått diagnosen barne autisme - tidligere kalt Infantil autisme Bloggen handler om hvordan det er å leve med en diagnose.

Å ta sjanser

  • Publisert: 27.10.2015, 06:58
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer

  • Å ta noen sjanser eller det å eksponere seg for det som er slitsomt og ubehagelig, har gitt Felix  og meg et mer fleksibelt liv.

     

    Et typisk trekk for de som har en autisme diagnose er de ikke liker så godt forandring, tingene  må helst være slik det alltid har vært.

     

    Jeg har prøvd å dytte Felix litt ut av komfortsonen, det medførte i starten mye roping,skriking(slag) fra Felix .Og gjerne en del blikk når vi har vært ute blant folk.

    Og for noen år siden syntes jeg det var ubehagelig.Jeg ble stresset og mitt stress ble overført på Felix som ble enda mer utagerende.

     

    Jeg reiste på første Ferietur til utlandet med Felix sommeren 2014

    Da reiste vi til sol ,sand og vann.

    Med oss på turen hadde jeg en  av mine aller beste  og trofaste venner Christian Akselsen. Han var en fantastisk hjelper.Han hadde kontroll på både Felix og meg:-)

    Jeg var litt stresset første turen, Felix var veldig hyperaktiv og når vi var på stranden så var vi ikke i ro et sekund.

    Enten badet vi eller så måtte jeg løpe etter han - Det var ikke snakk om å sitte i ro i sanden å leke .Eller gå på strand resturanten for å spise.

    Enten det var betjeningen eller andre gjester som så oss kommenterte  -He is very active...

     

    Jeg som var litt bekymret for å ikke skulle trene på noen uker, kunne konstantere at jeg var noen kilo lettere på vekten da jeg kom hjem. Fordi jeg hadde løpt så mye.

     

    Jeg opplevde at turen som  veldig vellykket  selv om det var litt kaotisk i fly situasjon og når vi skulle spise på resturant.

    Vi var inne midt på dagen og da kunne vi spise,Felix kunne sove litt og jeg fikk litt egen tid.Felix elsker å bade,Og han trives i varmen.


    Sommeren 2014- vi oppholdt oss for det meste i sjøen.

     

    Vel hjemme igjen tenkte jeg at det hadde vært fint å ta en tur på høsten 2014, men det passet ikke inn med noen andre.Så hvis vi skulle dra på noen ny tur ble det bare Felix og jeg.

    Og det kunne by på litt utfordringer,Felix hadde ikke språk.(hjelp tenk om jeg ble syk eller noe)

    Mindre ord og setninger enn nå- Han kunne bli rasende i kø situasjoner(noe som er mye av inn og ut av fly)

    Vi reiste til samme plass og samme hotell som vi hadde vært noen måneder  tidligere(det var veldig betryggende)

     

    Og så gjaldt det selvsagt å planlegge godt.

    Det viktigste som: Førstehjelpsskrin,bærbar dvd,flere visakort ,ta ut penger før vi reiste,en del leker også resten som man tar med på ferie.

     

    Men jeg måtte også bruke godt tid på visualisering- å projisere positivt hvordan jeg ønsket denne ferien skulle bli.

     

    Jeg så for meg hvordan jeg skulle håndtere hvis Felix fikk et raseri anfall, eller hvordan jeg skulle håndtere blikk(og kommentarer) fra folk hvis Felix fikk et utbrudd.Spesielt innsjekking og henting av bagasje.

    Vi fikk en fantastisk ferie sammen, jeg følte fikk et ekstra sterkt bånd vi to.

    Felix oppførte seg eksemplarisk.Vi traff to skjønne damer også - En av damene var fra Bergen,hun var utrolig søt og hjalp meg på buss,og inn på fly.

    Vi kunne til og med ta oss en pause i en strand stol av og til.

     

    Siden jeg var mye roligere og avslappet en forrige gang så ble Felix roligere også.

    Min uro hadde smittet mye mer over på Felix enn det jeg var klar over.Så mitt stress ble hans stress.

    Denne gang hadde jeg planlagt hvordan jeg skulle håndtere ulike scenario , og det virket.

     

     

     



    I sommer dro vi tilbake, to uker alene.

    Denne gangen hadde vi en overnatting hos en venninne utenfor alanya -Felix tilpasset seg en ny sove situasjon helt uten noe problemer.

    Og siden vi nå har reist  på samme plass  flere  ganger blir vi behandlet som stamgjester,vi får samme leilighet-Og blir fantastisk godt ivaretatt.

     

    På bussen på vei til flyplassen i Antalya oppdaget jeg at jeg hadde glemt Ipad  og Dvd spiller(krise)

    Igjen så måtte jeg forberede meg mentalt på at de 4,5 timene på flyet skulle gå veeeldig fint.

    Jeg kjøpte litt lego  og mat til flyturen til Felix, etter all innsjekking og alle passkontrollene.

    Felix spiste pizzaen sin,lekte litt med Lego og sovnet( han pleier ikke sovne på flyet) Fantastisk !!

     

    Og snille fantastiske  Ømer i resepsjonen på hotellet mitt, kjørte en time inn til ferieplassen hvor venninnen min bodde og leverte Ipad og dvd spiller:-)Tusen takk Ømer.:-)

    Ferieturene Felix og jeg har hatt med lange innsjekkinger, noen ganger reising om natten har gjort Felix ganske robust. Og mer tilpasningsdyktig .

    Og det gjort livet vårt mer fleksibelt. Jeg har sett kjempestor forbedring hver gang.



    Felix med "tante" Hege og Aurora

    .

    Vi dro på handletur til gamlebyen i Side

     



    Jeg er glad jeg har tatt noen sjanser- Jeg gleder meg til neste Ferie jeg skal dra på med Felix:-)


    Siste gang hadde vi mange små pauser i strand sengene -Felix hadde med seg Ninjago figurer som han lekte med.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Jeg så for meg hvordan jeg skulle håndtere Felix på en rolig måte hvis han fikk et utbrudd, og hvordan jeg skulle ignorere blikk fra andre mennesker hvis Felix fikk et utbrudd.

    Så jeg tenkte at enten går dette veldig bra, eller så gjør jeg aldri dette igjen.

    Én kommentar

    Det er ingen tvil om at du har funnet oppskriften..

    Barn lever nesten igjenom oss. Det er en grunn til at man sier barna er vare?. De plukker opp alt sammen lenge før vi egentlig gjør det, og stresser vi? Ja datar de det med en gang.

    Du opplever at når du har kontroll er Felix rolig? Så enkelt er det.

    utfordringer vil stå i kø, men de kommer du til å ta som de kommer. Vær trygg på at det du gjør er rett for deg og din gutt. Dette fungerer::)

    Skriv en ny kommentar